En snartur hjemme i Norge. Brev 3

 Vi reiste fra Trinidad påskeaften, via London og Danmark. Billetter til Oslo var umulig å oppdrive, så vi kom hjem med danskebåten. På kaia i Oslo sto Henning og Wenche og ventet på oss med sin seilbåt Abaci. Et par døgn om bord der gjorde underverker slik at overgangen ikke ble så stor, vi har tross alt bodd i båt i fem mnd. uten et døgn med fast grunn under føttene.

Bl.a. 17. mai ble feiret på Steilene sammen med Henning, Wenche, Petter og Trine.

Det gikk ca 12 timer fra vi kom hjem til arbeidsmarkedet meldte seg. Selvaag Bygg var på tråden og ville ha Berith inn i en jobb. Det kunne ikke passet bedre! Og så Selvaag som er det bra firma! Vi hadde ikke helt oversikten over vintertøyet så de første dagene på jobb var fottøyet badesko.
Overgangen med å komme hjem gikk greit, men det å ikke ha båt var verre. Men heldig vis, en god seilkamerat av Frank tilbød seg å låne oss båten sin, en Oyster, som går veldig fint i sjøen og har utrolige seilegenskaper. Et tilbud vi ikke kunne si nei takk til.
Stor takk til Arvid!!!

Familie og venner skulle treffes, fødselsdager skulle feires, jobb skulle gjøres og i helgene, hvis vi ikke hadde gjøremål på land, dro vi ut med Oyster`n til Arvid
Ketil hadde rundet 50 og det ble stor feiring. Den harde kjerne på Svartskog var invitert, og det var ikke få! Frank fikk treffe de fleste av sine gamle venner.

Mange taler ble holdt og her er det Siggen´s velvalgte ord som jubilant og gjester lytter til.

Berith har sin familie nordpå, så da juli kom og arbeidskontrakten var over satte vi nesen nordover.

Første stopp i Sjursen-fam. gjorde vi i Mo i Rana hos Eirik, Aud og Steffen. Kent-Erik med familie var også hjemme, så gjensynsgleden ble stor. Reker og øl ute i hagen, sommernatten var helt perfekt, lys og varm, og vi merket ikke at det begynte å bli morgen. Eirik og Steffen drev og restaurerte en nydelig gammel trebåt som lå i hagen, vi regner med at den er på vannet neste gang vi er på de kanter av landet. Bestefar Eirik, Steffen, Kent-Erik, Tiril, Lene, Matias og bestemor Aud.

Neste stopp var Tonnes. På brygga sto Stein, Gunn og Cathrine og ventet på oss i Gunn´s ”nye” seilbåt. En Leisure 23, med fem køyeplasser, en yppelig liten turbåt.
Vi hadde base i Stein´s hus i Krongelvika på Stigen, et fint utgangspunkt for seiling, fiske, historie og naturopplevelser.
Etter som vi hadde Alfred med, som er veldig interessert i geografi og historie, har vi blitt fortalt, var det viktig å få vist han så mye som mulig av landet før han skal ut i den store verden. Vi vet at han har vært ute og reist før, men er ikke sikker på om han har fått så mye av Norge med seg.
Bl.a. passerte han Polarsirkelen, besøkte Renga, Lurøy, Trolløya, Lovund og Myken.

Den første seilturen for Alfred gikk nordover langs helgelandskysten, til en øy som heter Renga. Vi passerte Polarsirkelen på turen og Cathrine var den perfekte guid.

Renga er ei lita øy som ligger midt i skipsleia på helgelandskysten og har mye historie fra bl.a. krigen. Fjellsidene er bratte og ulendte og man har en fantastisk utsikt fra toppen.Under krigen lå det noen unggutter i skjul der, først under ei lita berghylle, og siden i ei lita hytte, godt gjemt oppe i fjellsiden.Oppdraget var å sende meldinger over til England ettersom de tyske krigsskipene beveget seg nordover. (litratur: ”Kruks kaller London” veldig spennende)

Her er vi på vei oppover til berghylla og utsikts plassen hvor ungguttene lå i skjul under krigen.

Fra utsiktsposten på Renga. Her hadde ungguttene full kontroll over skipstrafikken nord og sørover langs kysten

På vei sørover til Lovund passerte vi Hestmannen.

Lovund har en av verdens største lunde urer der lundefuglen hekker. Lundefuglen blir kalt for nordens papegøyer. Hvert år i april kommer det mange tusen lundefugler hit for å hekke. Lundefuglene kommer til samme tid hvert år.

Utsikten fra lundeura er helt fantastisk. Langs Helgelandskysten er det masse øyer, holmer og skjær, et eldorado for seilere. På fastlandet har vi Svartisen og i vest, langt ute i havet ser vi Træna.

Myken er en av de ytterste øyene på helgelandskysten, en populær øy for de som vil oppleve noe spesielt, Myken har ca. 25 fastboende. På øya er det en liten kafe, Karenstua, med fire bord, så man må være tidlig ute for å få plass og alle prater med alle. Menyen består for det meste av havets delikatesser og blir satt opp når man ser hva man har fått i garn og teiner

Vi befant oss ved polarsirkelen så det var vanskelig å skille mellom natt og dag. Etter et bedre måltid på Karenstua ble det kaffe og avec nede på brygga. Bjørn og Randi med Frille kom også innom Myken. De hadde vært en tur i Lofoten og var på vei sørover. Klokka er nettopp passert 24.00.

Men 14 dager er over og vi må se å komme oss sørover.

Vi bodde hjemme hos Franks mor når vi var hjemme i Norge en tur i sommer. Vi ble installert på gutteværelset helt oppe på loftet og der hadde vi det helt fortreffelig. Risse kokte mat og stelte for oss så vi følte oss nesten som kongelige. Her er vi fotografert i haven på Svartskog etter en fortreffelig middag, jeg tror det var dansk hakkebøff, deilig. På bildet ser vi moder`n, Franks døtre Celine og Sabina, og Anne Marie, Franks søster. Risse har en kjempestor have som hun holder orden på helt alene, i en alder av nesten 200 år, imponerende hva? Dette, pluss at hun går lange turer hver dag og går på svømming og dans gjør at hun har helse og kondisjon som en trettiåring. Det var en av de beste somrene på mange år så vi var mye ute å koste oss.