Los Roques ble en naturlig stopp på veien til A B C – øyene. Det var første gangen vi virkelig måtte navigere inne blant revene. Her finnes ikke skikkelige kart og C-mapen viste hele tiden at vi seilte langt oppe på land. Det var bare en ting å gjøre nemlig plassere Frank foran i baugen på båten slik at han kunne holde utkikk derfra og peke hvor det var vann nok til båten. Vann og vann, dybdemåleren sto og blinket på en og to meter så noe mye vann under baugen var det ikke. Heldigvis sto solen nokså høyt på himmelen og bak oss så det var relativt enkelt å se korallhodene som stakk opp. Etter en times tid med sikksakk kjøring kunne vi ankre trygt bak revet, og her var det bare litt bølgeskvulp og en deilig svalende frisk bris.

Her lå det bare to båter når vi kom inn så det var god plass, vi ankret opp på 6 meter vann og hadde kort vei inn til stranden med dingyen. En flott strand med masse konkylier og flotte skjell, og et krystallklart badevann som holdt ca 30 grader. Det var en stor forandring fra Puerto la Cruz sitt bedritne brakkvann.

Det var noen ungdommer her som drev med kite surfing, forholdene var perfekte for dette med mye vind og nesten ikke bølger. Vi tilbrakte noen dager med å bade og lete etter vakre skjell og konkylier. Vi hadde trodd at det ville være fint å snorkle her, men det var ingenting å se bare sand og nesten ingen fisker.

Ikke alle har vært like heldige når de ankom Los Roques. Her er det en stor tråler som har feilberegnet revet og havnet oppå. Det ligger mange slike slengt rundt her og i motsetning til østre caribien er det ikke orkanene som har forårsaket det, men dårlige kart og sløve skippere som tar sjanser om natten. Disse båtene blir bare liggende til de ruster opp og ingen gjør forsøk på å berge eller fjerne de. Det eneste som skjer er at de blir robbet for alt utstyr få timer etter at de er havnet på revet.

På den bitte lille øya som hadde dannet seg på revet (10 meter på det bredeste) fant vi to enkle små kors med noen uleselige inskripsjoner på. Her var det tydelig at noen sjøfarere hadde endt sine liv her på revet, for oss en sterk påminnelse om hvor farlig disse farvannene kan være. Dette er grunnen til at vi alltid entrer havn i dagslys og beregner seilasen deretter. Det hjelper ikke med radar fordi revene ofte er så lave at de ikke syns på radaren.