Hei på dere alle sammen. Reisebrev 1

 Nå tenker jeg dere er misunnelige på meg fordi jeg skal ut på en lang reise helt til den andre siden av jorden, men først skal vi ta en tur nordover i Norge, hvor Berith har sin familie.

Hun har to brødre som bor midt i landet, den ene som heter Eirik, bor i en by som heter
Mo I Rana med sine barn og barnebarn. Den andre broren heter Stein, og han bor ute på en liten øy som kalles Stigen i Lurøy kommune, dit må man ha båt for å komme. Vi kjørte bil helt dit og det tok tolv timer, så det var ganske slitsomt.

Første stopp i Sjursen-fam. gjorde vi i Mo i Rana hos Eirik, Aud og Steffen. Deres eldste sønn Kent-Erik med familie var også hjemme, så gjensynsgleden ble stor. Reker og godt drikke ute i hagen, sommernatten var helt perfekt, lys og varm, og vi merket ikke at det begynte å bli morgen. Eirik drev og restaurerte en gammel trebåt som lå i hagen, vi regner med at den er på vannet neste gang vi er på de kanter av landet.

Første stopp er Mo i Rana hos Eirik, Steffen, Kent-Erik, Tiril, Lene, Matias og Aud. Her sitter de på trappa og tar imot oss da vi kommer.

Neste stopp var Tonnes. På brygga sto Stein, Gunn og Cathrine og ventet på oss i Gunn´s ”nye” seilbåt. En Leisure 23 som heter Vi To, med fem køyeplasser, en yppelig liten turbåt.
Cathrine går på skole på Nesna og er sånn ca like gammel som dere. Hun var en perfekt guid og ikke noe redd i seilbåt og det syntes jeg var veldig fint.
Vi hadde base i Stein´s hus i Krongelvika på Stigen, et fint utgangspunkt for seiling, fiske, historie og naturopplevelser.

Etter som jeg var med, som er veldig interessert i geografi og historie, var det viktig for Berith og Frank å få vist meg så mye som mulig av landet før jeg skal ut i den store verden. De vet at jeg har vært ute og reist før, men er ikke sikre på om jeg har fått så mye av Norge med meg.
Bl.a. passerte jeg Polarsirkelen, besøkte Renga, Lurøy, Trolløya, Lovund og Myken.

Her er Cathrine og jeg, min personlige guide i Vi To! Hun er ei kjempegrei jente og tok veldig godt vare på meg hele tiden da vi var der. Hun lærte meg også en hel masse om seilbåt og hun var ikke redd.
Den første seilturen min gikk nordover på helgelandskysten til Renga og da passerte vi Polarsirkelen på turen. Det syntes jeg var veldig spennende!

Vi dro på tur med seilbåten til Gunn, første stopp var øya Renga. På veien dit så vi både seler og havørner og ett stykke unna kunne vi se isbreen Svartisen. Der er det alltid snø og is, det er veldig fint å se på den med sjøen og grønn skog i forgrunnen.
Renga er ei lita øy som ligger midt i skipsleia på helgelandskysten og har mye historie fra bl.a. krigen. Fjellsidene er bratte og man har en fantastisk utsikt.
Under krigen lå det noen unggutter i skjul der, først under ei lita berghylle, og siden i ei lita hytte, godt gjemt oppe i fjellsiden.
Oppdraget var å sende meldinger over til England ettersom de tyske krigsskipene beveget seg nordover. (litratur: ”Kruks kaller London” veldig spennende!)

Her har vi klatret opp fjellsida på Renga der ungguttene lå i skjul den første tiden under krigen.De hadde gjemmestedet sitt her under berghylla, her laget de mat og sov, det måtte sikkert ha vært veldig surt og kalt og de frøs nok ganske mye.
Det var ganske strevsomt å komme seg opp, men vi klarte det til slutt. Her får jeg sitte på fanget til Gunn å hvile.

Her er vi på utsiktsplassen deres. Her kunne de følge all skipstrafikk nord og sørover. Og langt der nede ligger Vi To

Neste dag bare koste vi oss rundt huset, og tok en liten fisketur med jolla ut til noe Stein kaller seiskallen. Der var det bare å slippe kroken i vannet så satt seien der. Frank fikk en kjempestor en. Etter en halv time hadde vi nok, så da dro vi inn til strande å renset og fileterte fisken, det ble en nydelig middag med stekt fisk, poteter og gulrøtter.

Dagen etter seilte vi ut til Myken som er en av de ytterste øyene på helgelandskysten, en
populær øy for de som vil oppleve noe spesielt, Myken har ca. 25 fastboende. På øya er det en
liten kafe med bare tre bord og alle snakker med hverandre, ikke slik som hjemme hvor man
bare snakker med de som sitter ved samme bord. Vi dro ut på en liten holme og så på et
gammelt fyrhus, vi var heldige for det var folk der så vi fikk komme opp i fyret og derfra var
det en kjempefin utsikt. Vi overnattet i båten og neste dag ruslet vi rundt og tittet før vi la
kursen hjemover.

Krabbefangst på Myken.
Se på den kjempekrabben!!!
Jeg er glad Cathrine passer på meg!

Vi befant oss ved polarsirkelen så det var vanskelig å skille mellom natt og dag. Men
14 dager er over og vi må se å komme oss sørover. På turen hjemover ble vi oppringt av
Frank`s bror Henning som lurte på om vi hadde lyst til å bli med dem på seiltur til
Danmark. Det var en god ide, og dermed rakk vi bare så vidt hjem for vi la ut på nye eventyr.
Vi fikk bare en dag hjemme før vi ble installert i Henning og Wenche`s seilbåt ABACHI.
Vi startet på Nesset innerst i Bunnefjorden og seilte ut hele Oslofjorden og ned til Strømstad i Sverige. Derfra gikk turen innaskjærs blant holmer og skjær helt til Gullholmen utenfor Orust hvor Berith og Frank`s båt er bygd. Vi stoppet på veldig mange hyggelige små plasser underveis for å rusle litt rundt og spise litt og hadde det hyggelig.

Fra Gullholmen i Sverge la vi kursen rett mot Skagen i Danmark og jeg fikk min første havseilas uten å se land, morsomt men litt skummelt.

I Skagen var det veldig mange båter, men vi fikk plass helt innerst og hadde fin utsikt til det som foregikk på bryggen. Skagen er en gammel fiskelandsby med koselige små bindingsverk hus og pene haver, men nå er det nokk mest turister de lever av, i alle fall om sommeren. Fra Skagen seilte vi til Sæby og derfra til Læsø. I Sæby, som lik Skagen ligger på fastlandet,er det en molo og der kommer det en trompetist hver kveld kl.9 når flagget skal ned. Han klatrer opp på et podie og der spiller han en revelje og avslutter med en kjent melodi. Det er ganske flott å både se og høre der han står i full uniform.

Etter dette seilte vi litt sørover igjen til en annen øy som heter Lovund, på vei dit passerte vi øya Hestmannen, den øya ser ut som en mann som sitter på en stor hest med en flagrende kappe på seg. Lovund har en av verdens største lunde urer der lundefuglen hekker. Lundefuglen blir kalt for Nordens papegøye. Hvert år i april kommer det mange tusen lundefugler hit for å hekke. De kommer til samme tid hvert år, og det kan være helt svart av fugl i fjellsiden. De har redene sine under steiner i fjellsiden og det er helt utrolig at de klarer å finne igjen sitt eget rede etter at de har vært ute for å finne mat. Etter å ha tatt en banan (bare jeg) begynte vi på tilbake turen som tok mange timer. Det gjorde ikke noe om klokken ble langt over midnatt fordi her er det midnatt sol så det er lyst hele døgnet.

Her seiler vi fobi Hestmannen. Vis dere ser godt på fjellet til venstre på bilde vil dere se at det ligner en mann som sitter på en hest. Ganske flott.

Her er vi kommet opp til kanten av lunde ura, det er ikke lov å gå lengre opp for da forstyrrer man lundefuglene. På det første av disse fire bildene, ser vi Træna langt der ute.

Fra Læsø seilte vi tilbake til Sverige og landet i Marstrand. Det er kjempetrivelig der med husene som er gamle og av tre liggende oppover en åsside opp mot et gammelt fort. Neste dag dro vi videre til Smøgen hvor vi dessverre måtte si takk for oss og ta bussen hjem. Vi hadde nemlig større planer og om noen få dager legger vi ut på en lang reise til Caribien, men det får jeg fortelle mer om senere.

Ha det bra alle sammen, og jeg håper dere har hatt en like fin sommer som meg.

Najad Blue sailing team
En noe erfaren seilerhilsen fra

ALFRED